For øyeblikket befinner jeg meg i Hennings hus, helt alene. Det er varmt og godt i dette koselige huset. Det er ingen andre lyder enn meg selv, som trykker flittig på tastaturet. Fingrene skriver flittig, mens tankene strømmer gjennom hodet. De flyr forbi nesten like fort som toget som nettopp kjørte forbi utenfor. Jeg er på Grimerud, på Hamar.
I morgen altså 5 Januar, skal Kristian i militæret, og min tur på misjonstur starter. Jeg har for å si det slik, bare levd litt inne i DTS boblen, og stengt det faktum at vi fakisk har vært fra hverandre 1/2 semester helt ute. Det har gått veldig fint, men jeg kjenner at jeg savner ham. Jeg tenker på det at det kommer til å bli dyrt og ringe, og at han ikke kommer til å ha tid til å snakke med meg på samme måte som han hadde når han var hjemme og arbeidet. Jeg tenker på hvordan det var for han da jeg reiste i september.
Jeg titter ned på høyrehånden min, og drømmer meg bort. Dette skjer ofte flere ganger til dagen. Drømmer meg bort i bryllypskjoler, buketter, bordkort o.s.v. Og tenker på livet som ligger forran oss sammen. Alle de tingene som vi skal oppleve sammen, og hvordan ting kommer til å bli. Om vi vil finne oss til rette i en menighet og bli akrive der. Om vi sammen vil forsette i UIO, eller hvordan ting kommer til å bli. jeg er så nysjerrig! Jeg gleder meg sånn.
Han ene i UIO styret, Chris som har Øystein- dukken, ja han ja, han er her. Han er forlover og skal gifte seg i februar, ei jente som hadde vitnesbyrd hadde netopp giftet seg, og hun var på en DTS nå! DTS lederen min forlovet seg for noen dager siden! Og jeg sitter og ser ned på ringen min, og vet, og tenker, og kommer frem til det samme svaret hver gang. Ja jeg vet at jeg må vente. Vente til alle andre har fårstått at det er min drøm. Vente til alle andre er klare! Drømmene bare flyr, men bli nok en gang lagt en lett demper på.
Det er så lett og bare forskyve ting. Det er så lett og bare la det gå. Noen ganger må en arbeide for ting. Jeg vet at Gud arbeider med meg akuratt nå. han jobber med at jeg skal høre etter. Høre på hva han vil bruke meg til i livet. Hvilken utdannelse jeg skal ta. Er det noen som har vinglet i utdanningsvalg så er det meg. Jeg innså netopp at det vil vise seg hva jeg skal gjøre, og hva som er rett for meg den dagen jeg søker. Fordi da tar jeg det som jeg har lyst til å gjøre. Da følger jeg min drøm! Da gjør jeg det som ligger i mitt hjerte og det jeg er god til. Jeg arbeider med større tro på meg selv, og at Gud skal lede meg på veien. Jeg skjønner i hvilken retning han vil at jeg skal gå. Jeg vet det i hjertet, men denne veien vil ingen andre forstå før jeg har gått den, slik at de kan se sporene etter meg.
Alt løser seg, ingen ting er umulig for den som har tro på hva en holder på med.
Jeg har før jeg fyller 20 år:
- fullført videregående med gode karakterer
- vært en leder i mange settinger
- forlovet meg med verdens beste mann
- tatt en DTS som jeg aldri kommer til å angre på at jeg tok
- illustrert en bok
- hatt fast arbeid
og derfor: opparbeidet meg ett godt rykte og en god CV allerede nå. Mange av de tingene som skjer rundt oss handler om utdannelse, men det handler også om hvem vi er som personer. Er vi oss selv fullt ut? Lever vi livet vår som orginaler?
Noen ganger er det o.k. med de som bare lytter, slik som blomstene. Noen ganger er det godt å kunne spre glede slik som frøene på en løvetann. Noen ganger er det også godt og kunne løpe rakst ned en blomster eng. Noen ganger er det o.k. og ikke måtte streve mot noe som man ikke er, men heller arbeide for å oppfylle drømmene.
Så i morgen treffer jeg Kristian en liten tur før han skal i militæret og jeg reiser til Grønnland. Du kan tro jeg gleder meg til begge deler!
Fil 4.6-7 6 Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
Anne Lene
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar